Et uheldig tilbakefall

Nå har jeg det plutselig litt dårligere igjen. Ligger og sover og klarer ikke glede meg over alt som skal være positivt i livet mitt. Jeg kjenner på håpløsheten jeg har kjent på før - velkjent, men nå fryktelig unødvendig. Nå skulle jeg liksom ha det bedre, leve livet mitt og glede meg over alt jeg skulle glede meg over. Jeg skjønner ikke at det kunne gå SÅ fort å falle litt tilbake? Sier ikke at jeg har blitt skubbet helt tilbake til start, men et godt stykke. Det er hele så feil. Føles så feil. Snakket med legen min i dag igjen. Hun snakket igjen i masse metaforer, for vi forstår hverandre bedre begge to sånn sett. Hun er en veldig dyktig dame, og vet hva hun gjør. Uansett, det hun snakket om i dag var at jeg skulle sette merkelapper på hva som hadde vært bra og hva som hadde vært dårlig i livet mitt. Det er vanskelig å svare på sånt når man får spørsmålet rett i fleisen, så jeg satt stum igjen og klarte ikke forklare hva som var hva og hva som var godt/dårlig. Da kom hun med enda en metafor. Hun fortalte om en barnebok hun hadde lest da hun var liten og husket veldig godt hva som stod i den. Den handlet om Fiffi og Foffo som skulle rydde i kjøkkenskapet sitt. De smakte på alt, og det som smakte dårlig, det satte de merkelappen "vondt" på, og det som smakte godt, satte de merkelappen "godt" på. Deretter sa legen min at hun trodde jeg hadde smakt på så mye vondt at jeg ikke turte smake videre. At jeg var redd resten av "kjøkkenskapet mitt" skulle smake vondt, og dermed ikke tørre å smake videre på resten. Jeg tror hun har rett i det. Jeg har smakt på mye vondt og forferdelig. Og jeg tør ikke smake videre. Jeg må ha hjelp til å dytte det inn og hjelp til å smake. Til helga skal jeg som sagt på russetreff på Lillehammer. Jeg gruer meg litt, og det er fordi jeg er redd det skal smake vondt(snakker fortsatt i metaforer her, tjohei). Jeg er redd alt skal gå skeis og at jeg skal drikke mer enn kroppen min tåler. For jeg klarer nemlig ikke sette grenser for meg selv. Og jeg har så dårlig dømmekraft. Nei, uff, nå må jeg forsette å skrive på nynorskstilen min. Forresten, avsnitt får jeg ikke til å funke her, visstnok. Men håper det blir overkommelig å lese fordetom. Hej og hå!