Fredag

I dag har vært en fin dag. Sånn passe, hvertfall. Med maten har det gått bra. Sånn noenlunde, hvert fall. Alt unntatt middagen, selvfølgelig. Den går det nesten alltid skeis med. Jeg vet ikke helt hvorfor, egentlig. I dag etter skolen ble jeg bedt om å reise tilbake til avdelingen. De som jobber her + legen sier at jeg ikke skal få permisjon i helgen, men jeg har kjempelyst til å reise hjem i morgen og være med venninnene mine ut på byen, så jeg skal kjempe virkelig for det. I morgen skal jeg be om å få snakke med vakthavende lege og snakke godt for meg om mine ønsker. Tenk, jeg har ønsker og lyster, og det er lenge siden. Som sagt tidligere, så er det så utrolig godt. De vanskelige tankene har for all del ikke forsvunnet, men de er på god vei til å bli svakere og svakere. Jeg klarer endelig å kjempe mot dem - tidligere har jeg ikke hatt energi til det. Jeg har vært så motløs og svekket at jeg bare kunne ligge i sengen og sove. Prøvde å få tiden til å gå. Ville bare dø. Det vil jeg ikke nå lenger. Jeg klarer å kjenne på glede nå. Så jeg håper inderlig at jeg får min vilje i morgen. Tror det hadde vært godt for meg. Jeg har så gode venner, og det er jeg utrolig takknemlig for. Uten dem hadde jeg ikke klart meg, det skal være sikkert. De har dukket opp på avdelingen mange ganger i løpet av mine opphold her, og de har tatt med god stemning og godt humør og virkelig prøvd å trekke meg opp. Og det har de fått til. Gode ord og mange varme klemmer har fått meg til å innse at det kanskje er en mening med livet likevel.